Kryptografi er vitenskapen om prinsipper og teknikker for å beskytte informasjon mot innsyn eller modifikasjon. Når informasjon krypteres vil det si at den ikke kan leses av de som ikke skal ha tilgang, kryptering sikrer at informasjonen holdes konfidensiell.
Innen kryptografi er det vanlig kalle teksten som skal krypteres for klartekst (eng. plaintext), og den krypterte teksten for chiffertekst (eng. ciphertext). Det benyttes en krypteringsnøkkel (eng. encryption key) for å «låse» det som skal krypteres og korrekt nøkkel er nødvendig for å dekryptere som vil si å «låse opp» informasjonen igjen.
For å kryptere data brukes det ulike matematiske konsepter og regelbaserte kalkulasjoner kalt algoritmer. Jo mer avanserte algoritmen, desto sterkere blir krypteringen. Krypteringsalgoritmer brukes blant annet til digital signering, identitetsverifisering, bruk av nettsteder og betalingstransaksjoner. En krypteringsteknikk kalles for svekket (eng. broken) hvis noen kan finne ut hva nøkkelen som er brukt er fortere enn det hadde tatt å prøve alle mulige kombinasjoner av nøkler (også kjent som Brute-force angrep).
Et godt eksempel er den verdenskjente krypteringsmaskin Enigma som ble brukt under andre verdenskrig for å kryptere meldinger. Teknikken brukt i Enigma går ut på at hver bokstav som tastes inn blir byttet til en annen bokstav gjennom åtte eller ni steg. Reglene for hvert steg er forskjellige, og endres for hver bokstav som tastes inn.